skrible

Det gjør noe med rommet når du kan tiltale menneskene i det ved navn.  Jeg har vært i mange rom med store og små grupper, og jeg har hørt flere undervisere og prosessledere tiltale menneskene med ”du der i blått” eller ”du bakerst der”.  Forskjellen på stemningen i rommet når folk blir tiltalt på denne måten, og når du husker og bruker navnene deres er helt enorm.  For at folk skal gi av seg selv og bidra i en prosess eller et møte, så er det avgjørende at de føler seg trygge.  Hvis du lærer deg navnene, og du bruker dem, har du hoppet over et helt hav av utrygghet, og skapt en trygg og lun atmosfære på et blunk.  De som ikke fulgte med eller var mistenksomme til hele prosessen, mykner opp når de blir sett og hørt med navn.  Da er du der ikke bare på jobb – du er der fordi du bryr deg.  Og du ser menneskene. Dere kjenner hverandre litt.

Hvis ikke du tror meg kan du prøve neste gang. Gjennomfør et møte hvor du omtaler alle deltakerne etter hva de er kledd i eller hvor de sitter, og gjennomfør et annet hvor du bestemmer deg for å lære alle navnene.  Jeg lover deg at du vil merke stor forskjell!  Og jeg lover deg at du selv også vil oppføre deg annerledes.  Når du kan omtale alle ved navn blir dere mer like. Dere blir en gjeng som skal oppnå noe sammen. Ikke en leder som skal hjelpe en gruppe til å få noe til, eller som skal lære dem noe.

Lykke til!

Du som leser dette er kanskje en av de som sier: nei, jeg er ikke så god til å huske navn, men jeg kjenner igjen ansikter. Gjenkjennelse er en helt annen hjernefunksjon enn hukommelse. Det krever fint lite.

Jeg får veldig ofte spørsmål om hvordan jeg klarer å huske så mange navn når jeg for eksempel underviser eller holder prosesser, og nå skal jeg dele hemmeligheten med deg:  Det aller viktigste for å lære seg navn, og å huske dem, er å bestemme seg for det.  Jeg vet – ikke den oppskriften du ønsket deg.  Men det er likevel det aller viktigste elementet.  Når noen presenterer seg må du ville huske navnet.  Du må bestemme deg for det.  Jeg vil si at det er 80% av hemmeligheten.  Som regel hilser vi uten å tenke oss om, og folk kunne hett Willy Nikkersen, Billy Bokhylle eller Dum I Hodet for alt vi vet. Prøv selv – presenter deg med et tullenavn…de færreste legger merke til det.

Men ja, der er et triks også.  Når du hører navnet, og du har bestemt deg for at du skal huske det, gjenta det gjerne høyt eller for deg selv.  Hjernen lærer ved gjentakelse.  Deretter ser du for deg en person som heter det samme som vedkommende du nettopp har snakket med – det kan være en bare du kjenner, eller det kan være en alle kjenner.  Lat som om den personen du snakker med kler seg ut som den andre personen, eller gjør noe som er typisk for den andre personen å gjøre.  Og lag et tydelig bilde av det.  Når du så har koblet disse to bildene, personen du kjenner og personen du nettopp har hilst på, så er det gjort.  Da husker du navnet neste gang du ser denne personen. Oppfølgningsspørsmålet jeg får når jeg har sagt dette er som regel: men klarer du å høre hva denne personen faktisk sier når du holder på med alle de der bildene?  Ja, det tar ikke så lang tid å lage bildene. I hvert fall ikke når du har fått litt trening i det.  Og dessuten er jeg kvinne, så det å både tenke og lytte samtidig er ingen sak.

Et siste lite tips: du må tenke at det er enkelt.  Når jeg går inn i en klasse med 30 personer og skal lære meg alle navnene på én presentasjonsrunde tenker jeg: mitt vokabular består av tusenvis av ord.  Og jeg kan navnet på tusenvis av personer.  30 stykker til er barnemat.  Da går det bra.